Klart for premiere på Puccinis TOSCA

Etter en drøy måned med prøver her på Kilden Teater- og Konserthus begynner vi nå å bli klare for lørdagens premiere. Jeg er omgitt av gode solistkollegaer og et vanvittig godt team både på og av scenen. Regissør Ingrid Forthun har laget en forestilling vi er stolte av og som vi gleder oss til å presentere. Både her i Kristiansand og i Bodø, Harstad, Tromsø og Sandnes, hvor vi senere i høst skal på turnè med samme produksjonen.

Se promovideo på Facebook

Fra Kilden Operas nettsted:

Kilden Teater- og Konserthus

Hva er et menneskeliv verd i møte med makt, ære, begjær og hevn? Det ukrenkelige menneskets plass i en verden av forfølgelse, tortur og maktmisbruk tematiseres i Puccinis evig aktuelle drama. Sangerinnen Tosca og kunstneren Cavaradossi har et stormfullt og inderlig kjærlighetsforhold. Samtidig er despoten Scarpia besatt av Tosca, og er villig til å gjøre alt som står i sin makt for å få henne. Når det viser seg at Cavaradossi skjuler den politiske flyktningen Angelotti utnytter Scarpia muligheten til å få Tosca – om det så bare er for en kort stund.

Giacomo Puccini komponerte Tosca i perioden våren 1898 til oktober 1899, og den hadde urpremiere i januar 1900. Historien foregår i Roma i år 1800, hvor det Napolitanske kongedømmet styrte med knallhard hånd. Vi har flyttet historien til vår tid, og presenterer en moderne Tosca, i et historisk samarbeid mellom Kilden Opera, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester (NOSO) og Opera Rogaland (OR), i et nasjonalt nybrottsarbeid som sørger for at publikum både i Nord, Sør og Vest vil få muligheten til å oppleve forestillingen.

1. akt 50 min
pause 25 min
2. akt 45 min
pause 25 min
3. akt 30 min

Forestillingen varer 2 timer og 55 minutter.

Handlingen

Akt I

Første akt finner sted i kirken Sant’Andrea della Valle. Den politiske fangen Angelotti har flyktet fra fengslet Castel Sant’Angelo og har søkt tilflukt i slektskapellet i kirken. Hans søster markisen Attavanti har tidligere vært i kirken og bedt for at han skulle løslates og samtidig uten å vite det stått modell for kunstneren Mario Cavaradossis portrett av Madonnaen. Samtidig med at Angelotti gjemmer seg i kapellet kommer Cavaradossi til kirken for å fortsette arbeidet med portrettet. Han tar en pause og sammenligner portrettet med sin elskede, operadivaen Floria Tosca. En kirketjener som har assistert ham forlater kirken, og deretter kommer Angelotti ut fra kapellet. Cavaradossi og Angelotti er venner fra tidligere og kunstneren lover å hjelpe flyktningen.

Tosca avbryter dem når hun kommer til kirken for å avtale et møte med Cavaradossi senere på kvelden, hun roper Mario! Mario! Mario! og Angelotti rekker å gjemme seg. Hun er imidlertid svært sjalu og fatter mistanke ettersom hun hørte Cavaradossi snakke med noen da hun kom, og hun kjente til portrettet av madonnaen. Hun mistenker ham for å ha en annen kvinne. Cavaradossi forsikrer henne om at det ikke er tilfelle, og til slutt forlater hun kirken.

Angelottis flukt er oppdaget, og det skytes med kanoner fra Castel Sant’Angelo. Cavaradossi gjemmer Angelotti i sin villa. Mens de forlater kirken fylles den av folk som feirer seieren over Napoleon ved Marengo, også selve baronen og politisjefen Scarpia med sine menn kommer. Han oppdager at familien Angelottis kapell er åpent og der finner han en vifte. Tosca kommer tilbake til kirken for å forklare for Cavaradossi at hun ikke har tid til å treffe ham som avtalt. Hennes sjalusi vokser når Scarpia viser henne viften, og opprørt forlater hun kirken. Scarpia gir da sine menn ordre om å følge etter henne.


Akt II

Spoletta

Scarpias rom i Palazzo Farnese. Scarpia spiser middag alene mens musikk fra konserten der Tosca skal synge høres gjennom vinduet. Hans medhjelper Spoletta fører inn Cavaradossi som er tatt til fange. Scarpia forhører fangen, men han avslører ingenting. Scarpia sender bud på Tosca, og når hun kommer ber Cavaradossi henne om ikke å si noe. Cavaradossi sendes ut for å tortureres, men når hun hører hans skrik avslører hun Angelottis gjemmested. Cavaradossi slepes ut fra torturkammeret.

En annen av Scarpias menn, Sciarrone, kommer for å fortelle at Napoleons nederlag ved Marengo er snudd til seier. Cavaradossi hører det og utbryter Vittoria! (Seier!) før han føres til fengslet.

Tosca spør hva prisen er for at Cavaradossi skal kunne settes fri. Scarpias svar er: hun selv. Spoletta forteller at Angelotti begikk selvmord da han ble pågrepet på nytt. Tosca ser da ingen annen utvei enn å gi etter. Scarpia gir ordre om at kunstneren skal skinnhenrettes, og Tosca får ham til å skrive en passerseddel slik at hun deretter kan flykte med Cavaradossi. Mens Scarpia skriver passerseddelen ser hun en kniv, og når Scarpia kommer for å ta sin rett stikker hun ham ihjel.


Akt III

Taket på fengselet Castel Sant’Angelo der Cavaradossi skal henrettes. Klokkene ringer og en gjetergutt synger en sang, Lo de’ sospiri. Cavaradossi føres til retterstedet. Fangevokteren informerer ham om at han har en time igjen å leve. Kunstneren ber om å få oppfylt et siste ønske: å skrive et avskjedsbrev til sin elskede Tosca. Han synger da den kjente «Tårnarien».

Tosca kommer og forteller ham at hun har myrdet Scarpia, at Cavaradossi skal skinnhenrettes og at hun har skaffet en passerseddel slik at de kan flykte. Hun instruerer ham hvordan han skal falle om og at han må ligge urørlig til soldatene har gått.

Når klokken slår kommer eksekusjonspatruljen og stiller seg opp. De avfyrer sine våpen, og Cavaradossi faller. Tosca venter til patruljen har gått før hun går fram til ham. Da innser hun at han er død og at Scarpia har lurt henne. Mordet på Scarpia er oppdaget og hans menn kommer for å gripe henne.

Historisk kontekst

Ifølge librettoen skjer handlingen i Tosca i Roma juni 1800. Sardou daterer det imidlertid mer presist i sitt dramatiske verk; La Tosca finner sted om ettermiddagen, kvelden og tidlig morgen 17. og 18. juni 1800.

Italia hadde lenge vært delt inn i en rekke småstater, med paven i Roma som regjerte de pavelige statene i det sentrale Italia. Etter den franske revolusjonen invaderte en fransk hær, under Napoleon, Italia i 1796 og de inntok Roma den 11. februar 1798 hvor de etablerte en republikk. Republikken ble styrt av syv konsuler. I operaen er denne sammenslutningen av konsuler, tidligere ledet av Angelotti, hvis karakter kan være basert på den virkelige konsulen Liborio Angelucci. I september 1799 trakk den franske hæren, som hadde beskyttet republikken, seg ut av Roma. Da de forlot byen ble den umiddelbart okkupert av det Napolitanske kongedømmet.

Nina Gravrok som Tosca

I mai 1800 førte Napoleon, den datidige ubestridte lederen av Frankrike, sine tropper igjen over Alpene til Italia. 14. juni møtte hæren de østerrikske styrker i slaget ved Marengo (nær Alessandria). De østerrikske troppene hadde suksess; på morgenen hadde de kontroll over slaget. Deres kommandør, Michael von Melas, sendte denne nyheten sørover til Roma. Men da nye franske tropper ankom sent på ettermiddagen, angrep Napoleon de trette østerrikerne. Melas trakk seg i forferdelse tilbake med det som var igjen av hæren sin, og sendte ny melding sørover med det reviderte budskapet. Napolitanerne forlot Roma, og byen tilbrakte de neste fjorten årene under fransk dominans.

Medvirkende

Floria Tosca Nina Gravrok
Mario Cavaradossi Christian Juslin
Baron Scarpia Kosma Ranuer
Cesare Angelotti Trond Gudevold
Spoletta Kristian Krokslett
Sciarrone Jakub Adam Niedziela
Kirketjener Jørgen Backer
Gjetergutt Florian Almedal Sillitoe/ Sebastian Sjåstad Overå
Fangevokter Trond Gudevold
Soldater, politimenn, damer, byfolk, korgutter
Dirigent Peter Szilvay
Regissør Ingrid Forthun
Koreograf/regi ass Kari Anne Vadstensvik Bjerkestrand
Kormester Ursa Lah
Scenograf Dagny Drage Kleiva
Kostymedesign Anette Werenskiold
Lysdesign Joakim Foldøy

Spillesteder

  • Kilden Teater og Konserthus (Kristiansand) 8. – 22.september
  • Stormen Konserthus (Bodø) 19. oktober
  • Harstad Kulturhus 21. oktober
  • Tromsø kulturhus 24. – 27. oktober
  • Sandnes Kulturhus 3. – 5. november